KAROLINAMARIA.FEMELLE.NO

Har nå begynt å blogge for Femelle, så jeg håper alle de som har fulgt meg her fortsetter å følge meg på den nye bloggen. Takk for meg, blogg.no! 

KAROLINAMARIA.FEMELLE.NO 





20.08.2014  ·  ukategorisert  ·  Ingen kommentarer

BERLIN / DEL II

Nå har jeg endelig fått gått gjennom alle bildene fra Berlin turen som vi var på for to måneder siden. Av å se på alle bildene så gikk det opp for meg hvor fantastisk den turen var, jeg har ikke ord. Fikk sett så utrolig mye og fikk endelig møtt mine herlige vertsforeldre og vertssøsken i gjen etter et helt år. Gleder meg allerede til neste sommer, når jeg skal på besøk til dem. Jeg er ufattelig heldig for å ha folk jeg kan kalle familie nesten over hele verden. Jeg er så utrolig glad i dem alle og takknemlig for hver og en av de. Vel, jeg skal ikke kjede dere med hvor takknemlig og glad jeg er i de menneskene rundt meg, så her er de siste bildene fra turen. Picture overload, here you go. 






























































































 


07.08.2014  ·  reising  ·  Ingen kommentarer

HJEMMELAGET SMOOTHIE OG EN GOD BOK

Jeg elsker lange morninger, å sove lenge, våkne å bare ligge i sengen å gjøre absolutt ingenting. Jeg har så og si ikke hatt noe som helst fritid i det siste, har vært på jobb, dratt fra jobb for å så dra til min andre jobb rett etter på. Blir godt med en uke ferie neste uke. Så begynner skolen, og da er det vel slutt på all den lille fritiden jeg hadde igjen óg.

Men jeg klager ikke, det er godt å tjene sine egne penger og jeg gleder meg faktisk til skolen begynner. Har allerede kjøpt meg nye penner og permer, det tror jeg er det beste ved skolestart, å kjøpe inn nye freshe skoleting. Det er bare noe motiverende ved å ha fargerike og nye penner, blyanter og skrivebøker. 

Vel, neste uke har jeg ferie og da skal jeg og Audun på roadtrip til Sverige, vi skal telte og kanskje leige ei hytte. Jeg gleder meg så sykt, helt siden vi var i Tyskland så har jeg bare cravet etter en ny tur. Vi skulle hovedsakelig til syden, men siden det var så vanskelig for begge å få fri på de samme dagene, var det litt vanskelig. Så da bestemte vi oss for å dra på roadtrip i stede. 

Anyway, I dag laget jeg meg en nydelig smoothie til frokost og har bare lest bøker. Har nesten glemt hvor mye jeg elsker å lese. Det er nesten trist når man fullfører en bok, da er det som om man har mistet en god venn, haha. Tenk at jeg sa dette. Nei, uff..glem det. 













07.08.2014  ·  ukategorisert  ·  1 kommentar

NÅ SVARER JEG

Tenkte jeg skulle svare på et spørsmål som jeg ikke har svart på i kommentarfeltet.  

Hvorfor byttet du familie og hva skjedde egentlig? 

- Det er kanskje på tide at jeg forteller hele historien siden det er så mange som spør meg hele tiden og jeg er ganske lei av å svare på dette et helt år senere. Det jeg skrev på bloggen når jeg var der var egentlig bare de fine sidene ved utveksling og valgte kun å dele ''good times'', siden ingen egentlig liker å lese syteinnlegg. Vel, vi passet egentlig ikke sammen helt fra begynnelsen, men jeg er en sånn person som bare venner meg til ting og bare aksepterer situasjonen. Jeg trodde helt ærlig at de var greie i begynnelsen og var ganske glad for at jeg havnet der. Moren elsket fotografering like mye som meg, og det var småunger i hus som jeg er vandt til hjemme osv. Men det viste seg at de var ganske kontrollerende og om jeg ikke gjorde slik de ville så fikk jeg konsekvenser. Det begynte vel egentlig ganske tidlig, jeg hadde en kjæreste når jeg oppholdt meg der og det likte ikke de så svært godt. Så hele tiden sa de ''you're going to break up anyways'', ''you're not going to marry this boy'' osvosv. Virket ikke som at de brydde seg om mine følelser og hva jeg ville få ut av året mitt der. De prøvde å få meg til å gå på dates med andre gutter hele tiden og såklart så ville jo jeg ikke det. Den første kleine situasjonen skjedde vel når en på skolen hadde invitert meg på homecoming (en type ball) og jeg svarte nei. Jeg trodde ikke det var noe stort at jeg gjorde det, men moren skjelte og bannet meg så og si huden full. Etter det ble det baaaaare tull. 

En dag når jeg ante fred og ingen fare, ble jeg oppringt av EF på skolen i matpausen. Da hadde vertsmoren min klaget over alt jeg gjorde. Måten jeg kledde meg var upasselig, jeg gjorde ikke nok hjemme, jeg snakket for mye med kjæresten min, jeg var for mye på mobilen, jeg ville ikke være sammen med familien og listen gikk videre. Jeg knakk sammen i tårer på skolen og skjønte egentlig fint lite av hva som foregikk. Først og fremst, så kledde jeg meg etter deres regler og LDS regler angående kleskode når jeg var der. Jeg gjorde akkurat det de ba meg om å gjøre hjemme, jeg spurte selv mange ganger om de trengte hjelp. Ja, jeg snakket vel en del med kjæresten min, men det hjalp meg med å ikke savne han så mye hele tiden. I etterkant begynte de å ta fra meg mobilen min og datamaskinen min klokken 10 på kvelden. Når det ikke hjalp, la de ned en regel for meg slik at jeg skulle kun snakke med han en gang i uken og ga beskjed til lærerne at de skulle notere når jeg satt på mobiltelefonen i timene på skolen. Jeg nevnet det til bestevenninen min og hun ble helt sjokket og sa at det der var ikke greit. Jeg snakket lenge med henne og moren hennes om hva jeg burde gjøre videre. Men jeg bestemte meg for at jeg skulle bare bli der og tenkte ''det er vel mange andre som har det tusen ganger verre enn meg''. 

De brukte ikke å gi beskjed til meg når middagen var ferdig, de spiste og ryddet vekk og om jeg ikke var der i tide så var det synd for meg. Det var ei uke det var så gale at de ikke snakket med meg i det hele tatt på 2 hele dager. Ikke et eneste ord. Så da bestemte jeg meg for at jeg hadde fått nok og ringte IEC'en min og fortalte om situasjonen og ba henne om å komme å ha et familiemøte. Hun kom, vi snakket, men for en eller annen grunn så ble hele møtet om at jeg må kutte ut kjæresten min. Alt var min feil. De tok ikke engang opp at de ikke hadde snakket med meg på 2 dager. Til slutt gikk jeg med på å kutte ut å snakke med kjæresten min og hun dro. Så var det ganske fint i en uke og da smalt det. Jeg trodde jeg måtte dra hjem til Norge og at hele året var ødelagt. Jeg gråt og gråt og gråt. Vertsforeldrene hadde lest alle meldingene mine på mobilen min og oversatt dem til engelsk. Med kjæresten min, vennene mine og mamma. Jeg kom hjem en dag og vertssøskene mine var borte og vertsforeldrene mine kom hjem satt jeg ved bordet og ba meg om å sette meg ned. De ga meg noen papirer, de hadde anmeldt meg til politiet. Grunnen er egentlig uvesentlig, for det ble ikke noe av det uansett. De sa til meg at jeg måtte pakke sakene mine med engang og at IEC'en min kom om en time og jeg skulle bo med henne i noen dager til jeg var klar til å komme tilbake til dem, men da kom det til å bli en stor rekke med regler satt for meg og jeg måtte følge de. Akkurat da raste verden min sammen, jeg var livredd. Jeg følte meg forrådt. Både av vertsfamilien, IEC'en og hele organisasjonen egentlig. Jeg hadde ikke gjort noe gærent. Det var så utrolig skummelt hele greia, hvertfall når alt er så fjernt og ukjent og når mamma er så langt borte og ikke kan klemme meg og si at alt kommer til å gå fint. Jeg ringte til mamma helt fortvilt, de prøvde å få tak i EF hjemmefra. Jeg sendte ut meldinger til vennene mine og fortalte dem at jeg mest sannsynlig måtte hjem og at jeg ikke har vertsfamilie lenger. Jeg ble lettet når det viste seg at det var så mange andre steder jeg kunne bo. Venninnene mine der borte var utrolige, de ringte rundt til tanter, onkler og bestemødre for å finne meg et hjem til de gjenværende 4 månedene. Vet ikke helt hva som skjedde deretter i USA og hjemme i Norge, men hele den perioden var ganske mørk og jeg var ganske redd. Jeg fikk en midlertidig familie dagen etter jeg ble kastet ut som en bikkje fra den tidligere vertsfamilien og de viste seg å være fantastiske mennesker, det motsatte av den tidligere familien. Vi klikket med en gang, det føltes ut som jeg tilhørte der. Jeg følte meg trygg og elsket, noe som jeg ikke hadde gjort på 6 måneder. Alle brikkene bare falt på plass. De restende fire månedene med den familien gjorde opp for hele den tiden med den tidligere. Noen uker etter jeg flyttet inn, så ringte de EF og sa de ville bli min permanente vertsfamilie for resten av året. Resten av året var jeg så glad hele tiden, det er sikkert den lykkeligste tiden jeg noen sinne har hatt. Alt var bare rett. 

Når det kommer til selve organisasjonen så ble jeg ganske skuffet. De fulgte opp på helt feil ting og skapte en utrygg atmosfære for meg. Var mer på vertsfamiliens sin side enn studentenes. Vertsmoren sa hele tiden at IEC'en og hele organisasjonen elsket henne og ville hun skulle bli en IEC óg. Det gjorde slik at jeg ikke kunne helt stole på organisasjonen og at de kom til å hjelpe meg med mine problemer angående familien. Jeg har alltid vært skjenert og har ikke turt å stått opp for meg selv, men den ene gangen jeg prøvde, ble alt mysteriøst min feil. Det fucket egentlig ganske mye med hodet mitt. De siste dagene i USA fikk jeg en telefon fra EF, der de beklaget for hva som skjedde og at det faktisk IKKE var bare min feil. Vertsmoren min óg hadde en lang samtale med IEC'en min om denne situasjonen og at den tidligere familien ikke burde få flere studenter. 

Etter jeg flytter så fant jeg en post på bloggen til den tidligere vertsmoren min, jeg siterer ''Life for our familie seemed to be looking bright and exciting with many new andventures coming our way. And then we hit a road block and faced some problems with Karolina which made it impossible for her to remain in our home. Both for the safety of our children, and for the moral compass in which we hold fast to, we had to say goodbye.''. Vel, det er fortsatt jeg som er problemet. Ikke faktumet at de fortsetter å få studenter som ikke klarer å være der. Jeg fikk vite at de ikke fikk lov til å ha flere studenter, men det var tydeligvis ikke helt sant. Menmen. 

Det ble et langt innlegg denne gangen, og det er ikke hele historien for det var så sykt mye som skjedde. Men jeg svarte forhåpentligvis på alt dere lurte på angående familien og organisasjonen. Hvis ikke er det bare å spørre. Dette er såklart kun min opplevelse og det er mange andre som har vært heldige med EF og mange som har hatt det verre enn meg. 

Og her har dere den mest fantastiske amerikanske familien dere kommer til å finne. Bildene er tatt nå i sommer når jeg møtte dem i Berlin. 














21.07.2014  ·  utveksling  ·  1 kommentar

FESTIVAL ANTREKK / SOMMERFESTEN






































08.07.2014  ·  outfit  ·  2 kommentarer

SOMMERFESTEN PÅ GISKE

Heihei! Nå er det lenge siden sist. Har vært crazy opptatt med alt forskjellig i det siste. Har hengt mye med venner og har egentlig bare hatt en super sommer hittil! I helgen var jeg på Sommerfesten, som er verdens største spleisefest. Du spleiser hvor mye du vil ved inngangen om du vil, men de fleste gjør det regner jeg med. 

Jeg koste meg mye! Vi dro dit ganske sent, fikk akkurat ikke med oss Laleh, som jeg hadde gledet meg til å se. Synes det er kjempe koslig med slike lokale festivaler, der alle samler seg på en plass og man kjenner de fleste. Selv om det var en del folk fra andre kanter i Norge. Men ellers var det en super kveld, elsker sommer og festival! Gleder meg allerede til neste festival. 

Noen bilder fra kvelden: 








 


08.07.2014  ·  helg  ·  1 kommentar

BILDESERIE / BERLIN DEL I
































































10.06.2014  ·  photos  ·  3 kommentarer

BREAKFAST AND BRANCHES

Hei! Startet dagen med en fantastisk og fargerik frokost ute i solen. For en bra måte å starte dagen på! Det har vært så mange fine dager her nå med stekende sol og varmegrader. Elsker slike dager. Men desverre ville ikke solen bli her i dag og det ble akkurat overskyet....BUMMER!

Jeg lå og solte meg litt senere på dagen og vet dere hva?! Ei svær grein plutselig ramler over meg! Dere kan tro jeg ble vettskremt der og da.  













29.05.2014  ·  mat  ·  2 kommentarer

SUMMER DENIM

Fant denne skatten her langt inne i skapet mitt, hadde jo helt glemt av den! Den er jo utrolig stilig og passer perfekt til sommeren. Eneste minuset er at den er litt stor, på bildene holder jeg den faktisk fast bake på rumpa på bildene, haha. Den er faktisk mamma sin, fra da hun va yngre. Det synes jeg gjør shortsen enda bedre. Hva synes du? Ja eller nei?















28.05.2014  ·  outfit  ·  8 kommentarer

STUFFED PEPPERS

Det er ingen hemmelighet at jeg elsker å lage mat og prøve ut nye ting på kjøkkenet. I dag tenkte jeg at jeg skulle gjøre akkurat det, prøve noe nytt. Syklet på butikken men en del ideer surrende i hodet, men det som havnet på menyen i dag var altså kyllinglår (ikke noe spesielt), meksikansk ris og fylte paprika. Fant en del oppskrifter på fylte paprika, men ikke noe som skrek til meg. Det var enten kun tomater, eller kun gulrøtter eller løk, så jeg bestemte meg for å lage min egen vri. Her er min oppskrift på fylte paprika. 

Du trenger: 
 
3 paprika (trafikklys pakken passer perfekt)
1 hvitløk
1,5 løk
1/2 boks mais
6-8 cherrytomater
3 ts basilikum 
1 ts salt 
Olivenolje til steking

Det jeg gjorde var at jeg først vasket og renset paprikaene, alle frø skal vekk. Så kuttet jeg opp alle grønnsakene, hvitløken beholdt jeg i relativt store biter, hver båt kuttet jeg bare i to. Du bestemmer selv om du vil ha mindre biter, men om du finhakker hvitløken anbefaler jeg kun å bruke ca. 2 båter pga. smaken. Paprikaene skal deles på langs, løken skal finhakkes, tomatene kuttes i to. 

Så kommer vi til steking. Løk, hvitløk og mais skal stekes litt i pannen, IKKE tomat! Så tilsetter du basilikum og salt menst grønnsakene freser. 

Da er det bare å begynne å fylle paprikaene med grønnsakene, tomatene legger du til òg sammen med de andre. Når det er gjort er det bare å legge de inn i ovnen og la de steke i 20 minutter på 180 grader. Og voila! Du har laget deg selv et supergodt og ikke minst sunt tilbehør til maten. 

















 


27.05.2014  ·  mat  ·  6 kommentarer
hits