SMALL WORLD

I går gikk jeg gjennom sentrum til buss stasjonen og såg noen jenter som va skikkelig kledd, med skjørt ikke kortere enn til knærne osv. Så slo en tanke meg ''dette minner meg om kirken i Utah''. Jeg måtte selvfølgelig se på dem, og da såg jeg de hadde noen skilt på genseren der det sto ''Søster Aasen'' og da skjønte jeg med en gang de va mormon misjonære. Så jeg måtte bare gå og si hei! Fortalte dem at jeg bodde i Utah og at jeg vet alt om dem og alt der, og det viste seg at hun ene jenta var fra Logan, som er like ved der jeg bodde i USA. Så utrolig kult! Hun hadde til og med hørt om meg når hun va hjemme i Amerika. Jeg ble så glad av å snakke med dem. Følte meg nesten litt hjemme, så rart som det høres ut. Vi skal hvertfall møtes på torsdag, det blir så sykt kult å snakke med noen der fra. Gleder meg! Broren av en venn av meg er jo også i Norge og skulle bli flyttet til Ålesund, så kanskje jeg møter han òg en dag! Det er helt utrolig av jeg i Norge møter på noen fra samme plass som jeg var i i USA, jeg blir så glad av sånt. Ble så glad av å snakke med dem, måtte selvfølgelig kontakte vertsmoren min med en gang å fortelle henne det. Før jeg dro så sa hun til meg at jeg kom til å møte mormoner hele tiden, men nå kom jeg til å legge merke til dem ''mormons are everywhere'' sa hun. Tenk hvor liten verden egentlig er, selv om den virker uendelig stor noen ganger. 

Ellers så klarte jeg å miste lommeboken min på bussen.....ble ikke så glad for det da. Jeg gikk av bussen og tenkte med en gang ''søren.......'', det var såklart for sent da. Så jeg ringte til nettbuss og sa jeg glemte lommeboken på bussen og da sa de at de skulle sende den med en buss fra byen og jeg skulle stå utenfor huset mitt og stoppe bussen for å få den, når bussen kom hadde bussjåføren ikke peiling på hva jeg snakker om og hadde ikke fått beskjed om noen ting. Prøvde å ringe nettbuss igjen, denne gangen var det stengt. Så foreldrene mine kjørte til nettbuss, ikke noe hell der heller. Senere ringte en bussjåfør til mamma og lurte på om Karolina var datteren hennes og at han hadde lommeboken min. Endelig fikk jeg lommeboken. Så mye styr. Jeg burde kanskje huske på at jeg har med meg ting ombord på bussen og ta alt med meg igjen. Uff...jeg er den største kløna i verden. 

Og her er noen bilder som ikke har noen ting med dette innlegget å gjøre. 







Skriv en ny kommentar
hits