N SVARER JEG

Tenkte jeg skulle svare p et sprsml som jeg ikke har svart p i kommentarfeltet.

Hvorfor byttet du familie og hva skjedde egentlig?

- Det er kanskje p tide at jeg forteller hele historien siden det er s mange som spr meg hele tiden og jeg er ganske lei av svare p dette et helt r senere. Det jeg skrev p bloggen nr jeg var der var egentlig bare de fine sidene ved utveksling og valgte kun dele ''good times'', siden ingen egentlig liker lese syteinnlegg. Vel, vi passet egentlig ikke sammen helt fra begynnelsen, men jeg er en snn person som bare venner meg til ting og bare aksepterer situasjonen. Jeg trodde helt rlig at de var greie i begynnelsen og var ganske glad for at jeg havnet der. Moren elsket fotografering like mye som meg, og det var smunger i hus som jeg er vandt til hjemme osv. Men det viste seg at de var ganske kontrollerende og om jeg ikke gjorde slik de ville s fikk jeg konsekvenser. Det begynte vel egentlig ganske tidlig, jeg hadde en kjreste nr jeg oppholdt meg der og det likte ikke de s svrt godt. S hele tiden sa de ''you're going to break up anyways'', ''you're not going to marry this boy'' osvosv. Virket ikke som at de brydde seg om mine flelser og hva jeg ville f ut av ret mitt der. De prvde f meg til g p dates med andre gutter hele tiden og sklart s ville jo jeg ikke det. Den frste kleine situasjonen skjedde vel nr en p skolen hadde invitert meg p homecoming (en type ball) og jeg svarte nei. Jeg trodde ikke det var noe stort at jeg gjorde det, men moren skjelte og bannet meg s og si huden full. Etter det ble det baaaaare tull.

En dag nr jeg ante fred og ingen fare, ble jeg oppringt av EF p skolen i matpausen. Da hadde vertsmoren min klaget over alt jeg gjorde. Mten jeg kledde meg var upasselig, jeg gjorde ikke nok hjemme, jeg snakket for mye med kjresten min, jeg var for mye p mobilen, jeg ville ikke vre sammen med familien og listen gikk videre. Jeg knakk sammen i trer p skolen og skjnte egentlig fint lite av hva som foregikk. Frst og fremst, s kledde jeg meg etter deres regler og LDS regler angende kleskode nr jeg var der. Jeg gjorde akkurat det de ba meg om gjre hjemme, jeg spurte selv mange ganger om de trengte hjelp. Ja, jeg snakket vel en del med kjresten min, men det hjalp meg med ikke savne han s mye hele tiden. I etterkant begynte de ta fra meg mobilen min og datamaskinen min klokken 10 p kvelden. Nr det ikke hjalp, la de ned en regel for meg slik at jeg skulle kun snakke med han en gang i uken og ga beskjed til lrerne at de skulle notere nr jeg satt p mobiltelefonen i timene p skolen. Jeg nevnet det til bestevenninen min og hun ble helt sjokket og sa at det der var ikke greit. Jeg snakket lenge med henne og moren hennes om hva jeg burde gjre videre. Men jeg bestemte meg for at jeg skulle bare bli der og tenkte ''det er vel mange andre som har det tusen ganger verre enn meg''.

De brukte ikke gi beskjed til meg nr middagen var ferdig, de spiste og ryddet vekk og om jeg ikke var der i tide s var det synd for meg. Det var ei uke det var s gale at de ikke snakket med meg i det hele tatt p 2 hele dager. Ikke et eneste ord. S da bestemte jeg meg for at jeg hadde ftt nok og ringte IEC'en min og fortalte om situasjonen og ba henne om komme ha et familiemte. Hun kom, vi snakket, men for en eller annen grunn s ble hele mtet om at jeg m kutte ut kjresten min. Alt var min feil. De tok ikke engang opp at de ikke hadde snakket med meg p 2 dager. Til slutt gikk jeg med p kutte ut snakke med kjresten min og hun dro. S var det ganske fint i en uke og da smalt det. Jeg trodde jeg mtte dra hjem til Norge og at hele ret var delagt. Jeg grt og grt og grt. Vertsforeldrene hadde lest alle meldingene mine p mobilen min og oversatt dem til engelsk. Med kjresten min, vennene mine og mamma. Jeg kom hjem en dag og vertssskene mine var borte og vertsforeldrene mine kom hjem satt jeg ved bordet og ba meg om sette meg ned. De ga meg noen papirer, de hadde anmeldt meg til politiet. Grunnen er egentlig uvesentlig, for det ble ikke noe av det uansett. De sa til meg at jeg mtte pakke sakene mine med engang og at IEC'en min kom om en time og jeg skulle bo med henne i noen dager til jeg var klar til komme tilbake til dem, men da kom det til bli en stor rekke med regler satt for meg og jeg mtte flge de. Akkurat da raste verden min sammen, jeg var livredd. Jeg flte meg forrdt. Bde av vertsfamilien, IEC'en og hele organisasjonen egentlig. Jeg hadde ikke gjort noe grent. Det var s utrolig skummelt hele greia, hvertfall nr alt er s fjernt og ukjent og nr mamma er s langt borte og ikke kan klemme meg og si at alt kommer til g fint. Jeg ringte til mamma helt fortvilt, de prvde f tak i EF hjemmefra. Jeg sendte ut meldinger til vennene mine og fortalte dem at jeg mest sannsynlig mtte hjem og at jeg ikke har vertsfamilie lenger. Jeg ble lettet nr det viste seg at det var s mange andre steder jeg kunne bo. Venninnene mine der borte var utrolige, de ringte rundt til tanter, onkler og bestemdre for finne meg et hjem til de gjenvrende 4 mnedene. Vet ikke helt hva som skjedde deretter i USA og hjemme i Norge, men hele den perioden var ganske mrk og jeg var ganske redd. Jeg fikk en midlertidig familie dagen etter jeg ble kastet ut som en bikkje fra den tidligere vertsfamilien og de viste seg vre fantastiske mennesker, det motsatte av den tidligere familien. Vi klikket med en gang, det fltes ut som jeg tilhrte der. Jeg flte meg trygg og elsket, noe som jeg ikke hadde gjort p 6 mneder. Alle brikkene bare falt p plass. De restende fire mnedene med den familien gjorde opp for hele den tiden med den tidligere. Noen uker etter jeg flyttet inn, s ringte de EF og sa de ville bli min permanente vertsfamilie for resten av ret. Resten av ret var jeg s glad hele tiden, det er sikkert den lykkeligste tiden jeg noen sinne har hatt. Alt var bare rett.

Nr det kommer til selve organisasjonen s ble jeg ganske skuffet. De fulgte opp p helt feil ting og skapte en utrygg atmosfre for meg. Var mer p vertsfamiliens sin side enn studentenes. Vertsmoren sa hele tiden at IEC'en og hele organisasjonen elsket henne og ville hun skulle bli en IEC g. Det gjorde slik at jeg ikke kunne helt stole p organisasjonen og at de kom til hjelpe meg med mine problemer angende familien. Jeg har alltid vrt skjenert og har ikke turt sttt opp for meg selv, men den ene gangen jeg prvde, ble alt mysterist min feil. Det fucket egentlig ganske mye med hodet mitt. De siste dagene i USA fikk jeg en telefon fra EF, der de beklaget for hva som skjedde og at det faktisk IKKE var bare min feil. Vertsmoren min g hadde en lang samtale med IEC'en min om denne situasjonen og at den tidligere familien ikke burde f flere studenter.

Etter jeg flytter s fant jeg en post p bloggen til den tidligere vertsmoren min, jeg siterer ''Life for our familie seemed to be looking bright and exciting with many new andventures coming our way. And then we hit a road block and faced some problems with Karolina which made it impossible for her to remain in our home. Both for the safety of our children, and for the moral compass in which we hold fast to, we had to say goodbye.''. Vel, det er fortsatt jeg som er problemet. Ikke faktumet at de fortsetter f studenter som ikke klarer vre der. Jeg fikk vite at de ikke fikk lov til ha flere studenter, men det var tydeligvis ikke helt sant. Menmen.

Det ble et langt innlegg denne gangen, og det er ikke hele historien for det var s sykt mye som skjedde. Men jeg svarte forhpentligvis p alt dere lurte p angende familien og organisasjonen. Hvis ikke er det bare sprre. Dette er sklart kun min opplevelse og det er mange andre som har vrt heldige med EF og mange som har hatt det verre enn meg.

Og her har dere den mest fantastiske amerikanske familien dere kommer til finne. Bildene er tatt n i sommer nr jeg mtte dem i Berlin.














21.07.2014    utveksling    1 kommentar

FESTIVAL ANTREKK / SOMMERFESTEN






































08.07.2014    outfit    2 kommentarer

SOMMERFESTEN P GISKE

Heihei! N er det lenge siden sist. Har vrt crazy opptatt med alt forskjellig i det siste. Har hengt mye med venner og har egentlig bare hatt en super sommer hittil! I helgen var jeg p Sommerfesten, som er verdens strste spleisefest. Du spleiser hvor mye du vil ved inngangen om du vil, men de fleste gjr det regner jeg med.

Jeg koste meg mye! Vi dro dit ganske sent, fikk akkurat ikke med oss Laleh, som jeg hadde gledet meg til se. Synes det er kjempe koslig med slike lokale festivaler, der alle samler seg p en plass og man kjenner de fleste. Selv om det var en del folk fra andre kanter i Norge. Men ellers var det en super kveld, elsker sommer og festival!Gleder meg allerede til neste festival.

Noen bilder fra kvelden:









08.07.2014    helg    1 kommentar
hits