TANKER OG MENINGER

I det siste har jeg bare vært fylt av tanker og meninger, det har blitt synlig på bloggen òg med litt mer seriøse innlegg enn bare antrekk og hverdag. Jeg liker veldig godt å utrykke meg og si hva jeg mener, men òg litt redd for å slippe folk inn i hjernen min. Hvis dere skjønner? Jeg tenker mye. Det er sånn at jeg ikke får sove på natten for jeg ligger våken og bare tenker. Tenker kanskje litt for mye. 

Jeg trenger litt nytt musikk å høre på, så om noen har noen gode sanger å komme med så hadde jeg blitt glad! Hører på bare på de samme sangene hele tiden jeg. Sååååå.....musikktips?

Her er hvertfall en veldig fin sang som jeg liker utrolig godt. Sara Bareilles - Bright Lights and Cityscapes

Dagene går i ett for tiden, skole, spise, sove, spise litt til. Nå har jo Audun reist til militæret, det er nå jeg innser hvor mye vi er sammen hver dag. Dagene blir så tomme nå og jeg har så mye tid til meg selv og andre ting. Savner han litt da, men begynner å venne meg til avstanden igjen. Klarte jo ett helt år uten hverandre, så dette blir barnemat. 

Hva er det folk vil lese om egentlig? Vil dere jeg skal ha slike ''seriøse'' innlegg som jeg har hatt de to siste innleggene eller slik jeg har pleid å blogge? Eller noe nytt som jeg ikke vet om? Gi meg tips! 









08.01.2014  ·  tanker og meninger  ·  2 kommentarer

INNER PEACE

Inner peace (or peace of mind) refers to a state of being mentally or spiritually at peace, with enough knowledge and understanding to keep oneself strong in the face of discord or stress. Being ''at peace'' is considered by many to be healthy and the oposite of being stressed or anxious. Peace of mind is generally associated with bliss, happiness and contentment. 

Noen her vet vel den følelsen etter at du har vært nede og snudd hjernen rundt og rundt for å prøve å finne svar. Den følelsen av stillhet. Når alle bekymringene blir borte og du tenker ikke. Jeg er typen til å overanalysere hver eneste lille ting. Når noen misforstår det jeg sier for eksempel. Jeg kan gå i dagesvis og tenke på om jeg fikk dem til å føle seg dårlig eller om det jeg sa kan bli tatt som frekt eller spydig. Jeg får dårlig samvittighet veldig fort med andre ord og av ting som ikke betyr noen ting egentlig. Jeg er veldig veldig opptatt med at alle rundt meg skal føle seg bra og ha det godt. Det er klart at det er noen få mennesker som har fått meg til å føle meg dårlig som jeg i hemmelighet vil at ikke skal ha det så utrolig godt heeele tiden, det er litt dårlig av meg å tenke sånn, jeg har vel en indre demon der en plass. I de fleste tilfeller ordner karma slikt, ja...jeg tror på karma. Jeg tror på at hvis du gjør godt, så får du godt tilbake. Og det er sant, jeg har opplevd det så mange ganger.

Det finnes så mange gode mennesker der ute og de vet det ikke engang. Det var en dag på jobb, jeg var kanskje i dårlig humør og var ikke på mitt beste. Det kom inn en mann, han så på meg og gikk bort for å ta en bukett med knallrosa roser, betalte og ga de til meg og sa ''Håper du føler deg litt bedre nå.'' og han bare gikk. Han kjente ikke meg og jeg kjente ikke han. Han spurte meg ikke om jeg var lei meg eller noen ting, ga meg blomster og gikk sin vei. Hvor flott er ikke det? Kan ikke vi alle være sånn? Når vi ser en person som ikke føler seg bra, hvorfor gir vi ikke dem en grunn til å smile? Hvorfor viser vi ikke dem at de er verdt noe når de føler de ikke betyr noen ting i denne store verden? Alle fortjener en bukett med roser når de er lei seg. Alle fortjener å smile. Alle fortjener å vite at de er verdt noe. 

Anyhow, jeg elsker å få andre til å føle seg bra og det er slik jeg får denne ''inner peace''. Alle bekymringene mine går bort, fordi akkurat jeg fikk en person til å føle seg bedre i dag, men de kommer i massevis om jeg får noen til å føle seg dårlig.  Det er litt vanskelig å forklare. Jeg liker veldig godt å hjelpe andre óg, de som ikke klarer seg helt selv eller de som ikke får nok hjelp. For eksempel, når jeg var i USA så drev jeg med å hjelpe funksjonshemmende barn. Det var så givende og gøy ikke minst. Det var nesten høydepunktet med dagen min, å kunne se de smile og være glad. Først så visste jeg ikke helt hvordan jeg skulle oppføre meg, det var litt rart i starten. Man vet ikke helt hvordan de komme til å reagere og slikt, men til slutt så ble det helt naturlig for meg å være der. Anbefaler alle å være der for noen som trenger noen. Man lærer så utrolig mye om seg selv og andre. Jeg klarer ikke å gå rundt å bare være, jeg må gjøre noe ut av livet og kanskje gjøre et annet liv bedre. 

Jeg vet ikke helt hvor dette innlegget var på vei, klarte ikke helt å holde den røde tråden her, så det kan bli litt rart for folk å lese.  Det startet vel med at jeg føler meg så utrolig glad i dag og gi litt av min glade boble til dere. I det siste har jeg faktisk tenkt utrolig mye på hvor heldig jeg er og hva jeg har gjort for å fortjene alt dette. Jeg klarer ikke helt å fatte det. Håper alle føler seg bra i dag og er gjør det beste ut av dagen sin.









07.01.2014  ·  tanker og meninger  ·  Ingen kommentarer

MIN KROPP

Hvorfor er det slik at folk fokuserer så utrolig mye på kroppen sin? Det er noe som virkelig irriterer meg, at folk er så kroppsfiksert. Jeg synst at en kropp er vakker uansett form. Det er jo i grunnen det som er vakkert, at vi alle ser annerledes ut. Uansett om du har valker på magen, større lår, små pupper, liten rumpe og så videre. Det fleste tenker lite på hva de selv vil lenger, det som betyr noe er at andre rundt deg vil og hva de synes. Ja, de fleste som trener og opererer seg sier de gjør det for å føle seg vel i sin egen kropp, men hvem er det som gjorde slik du ikke føler deg bra i kroppen din? Hvorfor føler folk seg ikke bra i sin egen kropp? Det er pågrunn av at siden vi var små har vi blitt fortalt og sett hva som skal være den ''perfekte kroppen'', gjennom tv, magasin, datamaskin og også av folk rundt oss. Hvem var det som bestemte hva som er den ''perfekte kroppen'',  at vi jenter skulle ha store pupper, en fast rumpe og at vi skulle være slanke og veltrente egentlig? Det er masse snakk om akkurat rundt dette og hvorfor vi tenker slik vi gjør. Noen sier det ikke er noen andre sin feil enn vår egen, det kan være. Det er jo litt sant, det er ingen som har sagt vi MÅ ha akkurat den kroppen, men hvis du er for tynn eller for tykk så slenger folk på leppa.  Det er i grunnen en ond sirkel, ingen blir noen sinne fornøyd uansett hva du gjør eller hvordan du ser ut. Andre skylder det på media, det er jo sant at det også er en årsak, alle modeller vi ser er høye, slanke og pene, og RETUSJERT ikke minst. Hvorfor ikke vise en realistisk person slik at vi ikke får et forvridd syn på skjønnhet?

Så over til noe som i mine øyne er veldig feil. Alle har vel sett folk har postet utsagnet ''Real men like curves, only dogs go for bones.'' over alt på internett. Så man mener at siden en jente ikke har kurver, så vil ingen mannfolk ha henne? Men det jeg legger merke til er at i de fleste tilfeller så er det ikke disse ''ekte mannfolkene'' som poster det, men jenter. Hva vet vel du om hva en mann vil ha? Dette kan være noe av det frekkeste jeg har sett på internett og nesten ALLE er enig! Hvorfor er det slik at det er helt greit å erte en tynn person, men ikke noen som er overvektig? Jeg har opplevd dette selv, jeg har blitt kalt for en ''fyrstikk'' og alltid har folk fortalt meg at jeg er så tynn, at jeg må spise mer og så videre.... Jeg er ikke den tynneste personen i verden, men jeg er undervektig, ja. Det var mye verre før, når jeg begynte på ungdomsskolen og veide knapt 30 kilo.  Hvorfor bryr ingen seg om hva en tynn person føler når du slenger med leppa? Hva gjør det deg at jeg er tynn eller tykk? Hvorfor vil akkurat du at jeg skal spise mer, hvorfor vil du jeg skal legge på meg? Jeg spiser veldig normalt, litt mer enn normalt kanskje. Høy forbrenning er en årsak, ikke at jeg ikke spiser nok. Det er like mye feil å erte en tynn person som en tykk, og håper alle skjønner det snart! 

Jeg har egentlig aldri brydd meg så mye om kroppen min. Jeg bryr meg ikke om når folk forteller meg at kroppen min ikke er perfekt, for jeg vet den ikke er det. Jeg trenger ikke en annen persons godkjenning. Jeg er hvem jeg er og jeg har ikke tenkt å forandre det, for da er jeg ikke meg lenger. Det hadde ikke vært vanskelig for meg å få synlige muskler siden jeg har lav fettprosent, men jeg vil ikke. Jeg hater å trene, jeg synes det er tortur og jeg har ikke tenkt å torturere meg selv for å gjøre andre fornøyd. Det er ikke slik jeg skrev dette innlegget for å føle meg bedre og hakke ned på folk som har den ''perfekte kroppen''. Det er klart at hver gang jeg ser ei jente legge ut bilder på instagram eller facebook av trening og kroppen sin så tenker jeg bare på en ting ''hvem gjør du dette for egentlig?'' og at de søker etter en viss godkjennelse av andre og folk som komplimenterer de. Det er jo såklart sunt å trene, men man trenger ikke å gjøre det hver dag for å ha en sunn kropp. Men nå i det siste, så har trening tatt over folks liv og folk er avhengig. Folk begynner å trene til ''sommerkroppen'' første dagen etter sommeren. Rett på meg om jeg tar feil. Jeg føler meg bra i min egen kropp og har ingen intensjoner å forandre den. Ikke fordi jeg mener den er perfekt, men fordi den er min og bare min. Jeg kommer til å spise pizza og drikke brus nå og det skal jeg gjøre uten dårlig samvittighet. 

Aldri tenk på å endre kroppen din for noen som ikke liker den du er. 







05.01.2014  ·  tanker og meninger  ·  7 kommentarer
hits